ENORME DEMONSTRASJONER: – MEST TILSPISSEDE SITUASJON SIDEN SOVJET-TIDEN

– Det har ikke vært en så tilspisset situasjon i Tbilisi siden sovjetisk tid.

Slik beskriver Aage Borchgrevink fra Helsingforskomiteen det som foregår i den georgiske hovedstaden om dagen. Han er ukens gjest i Nettavisens Ukrainapodden.

Hør episoden her, eller der du lytter til podkast:

Landet som ligger ved Svartehavskysten, skvist mellom Tyrkia og Russland, rundt 500 kilometer sørøst for frontlinjen i Ukraina, står nå i en betent situasjon. Den ligner på mange måter den Ukraina var gjennom for 10 år siden: Den politiske eliten ønsker å knytte tettere bånd til Russland, mens folket ser mot Vesten.

– De georgiske myndighetene er i lomma på Russland, sier Borchgrevink.

Dette står i sterk kontrast til befolkningen, der 80 prosent ønsker å tilknytte seg EU, ifølge de siste meningsmålingene.

Det avgjørende valget: – Den nye kalde krigen

I starten av november vil verdens øyne rette seg mot presidentvalget i USA, men bare ti dager før skal det georgiske folk til stemmeurnene. Om landet beveger seg i vestlig eller russisk retning, er noe vi nordmenn bør følge med på, sier Borchgrevink.

– Jeg tror det er lurt å tenke på at alle disse tingene henger sammen egentlig. Det er jo den nye kalde krigen, sier Borchgrevink, og legger kjapt til at det også er en reell krig i Ukraina.

– Jeg tror de fleste mennesker i Norge har et annet verdisyn enn det som finnes i Russland. Og jeg tror at europeisk sikkerhet handler om dette her. Det georgiske valget er ikke så synlig, men det er en viktig front i den samme, store politiske konflikten, sier Helsingforskomite-rådgiveren i Ukrainapodden.

Den «russiske loven»: – Mine kolleger ble banket opp

Opprørspoliti ble satt inn mot titusenvis av demonstranter som denne uken protesterte mot en ny lov utenfor nasjonalforsamlingen i Tbilisi.

– Det har vært enorme demonstrasjoner der, og det har også vært en del konfrontasjoner. En del av kollegene mine ble tatt av politiet og banket opp. Du vet, de vanlige greiene, sier Borchgrevink i Ukrainapodden.

De folkevalgte i Georgia vedtok tirsdag med stort flertall å gå videre med det kontroversielle lovforslaget som pålegger medier og organisasjoner å registrere seg som «utenlandsk agent» dersom mer enn 20 prosent av finansieringen kommer fra utlandet.

I USA, EU, den georgiske opposisjonen og hos folket i Georgia vekker loven sinne.

– De hater virkelig loven. Hvorfor gjør de det? Jo, delvis fordi den blir fremstilt som «den russiske loven». De hater alt som er russisk, og i Russland finnes det en tilsvarende lov, sier Borchgrevink.

– I både den russiske og i den georgiske loven ligger det et helt kontrollregime som kommer til å treffe frivillige organisasjoner og uavhengige medier særlig. Så de må gjennom en hel masse rapportering, og så risikerer de en masse bøter og administrative straffer hvis de ikke gjør ting riktig. Det kan få alvorlige konsekvenser dette her, sier Borchgrevink, som er bekymret for at den sittende regjeringen kan bruke loven til å slå ned på demokratiske forkjempere i landet.

Ukraina: Atomkrig eller russisk dominans?

I podkasten forteller Borchgrevink også om en fersk undersøkelse han fikk presentert på UiOs demokratikonferanse torsdag.

Her la en forsker fra Universitetet i Oxford, Janina Dill, frem en studie av ukrainernes holdning til den pågående krigen, og hva ukrainerne så på som en akseptabel fred.

– Undersøkelsen viste en gjennomgående, helt avvisende holdning til å havne under russisk dominans. En form for russisk-kontrollert regjering var det absolutt verste ukrainerne kunne forestille seg, det var på linje med atomkrig, sier Borchgrevink.

Enkelte «fredshauker», som Borchgrevink omtaler dem som, i Vesten etterlyser fredssamtaler med Russland.

– Denne undersøkelsen illustrerer hvorfor mange av disse fredshaukene ikke har pratet med ukrainerne, for de ville ikke likt det de hadde hørt derfra, sier Helsingforskomite-rådgiveren.

Hør hele episoden her: