TOLLETATEN FANT 1,4 MILLIONER KRONER I BLEIEPAKKER

Det var i mars ved Ørje tollsted at et kjøretøy med utenlandsk registrering ble stoppet for kontroll.

Føreren, av litauisk opprinnelse, ble spurt om oppholdet i landet. Han opplyste at de hadde vært i Norge i to dager og ga formålet med besøket. Den reisende erkjente å ha med seg en betydelig sum kontanter, men benektet ytterligere penger i kjøretøyet.

Under inspeksjonen ble det imidlertid oppdaget to pappesker i bilen. Disse eskene ble skannet i Tolletatens bagasjeskanner, hvor det ble avdekket uregelmessigheter.

Les også:

Les også: Reagerer på bildesalg: – Bekrefter dobbeltmoralen

Ved nærmere undersøkelser ble det avslørt to store pakker med bleier, hvorav én pakke inneholdt tre vakuumpakkede bunter med norske sedler.

Til sammen fant tollerne 1,4 millioner kroner. Den mistenkte ble pågrepet, og saken ligger nå hos politiet for videre etterforskning.

Drives av profitt

Hensikten med å smugle kontanter kan være å benytte kontanter som oppgjør for illegale varer, hvitvaske penger eller finansiere terror.

– De kriminelle nettverkenes største driver, er profitt. Å kutte selve livsåra til kriminelle nettverk kan med andre ord ha store positive samfunnseffekter som går langt utover dette ene beslaget, forklarer Børmer.

Å bekjempe valutasmugling er derfor en prioritert oppgave for etaten.

– Samfunnseffekten ligger ikke bare i å skape uro i de kriminelle miljøene, men å gjøre det mindre lukrativt å drive for eksempel narkotikahandel eller annen kriminalitet mot Norge. Dette er prisdrivende, og pengebeslag kan for eksempel stamme fra narkotika som er ferdig solgt. Dette rammer sånn sett de kriminelle hardere enn om det narkotiske stoffet hadde blitt beslaglagt før det ble omsatt.

Les også: Aftenposten trekker sak om Märtha Louise og Durek

En stor trussel

Tolletaten anslår at det i Norge smugles kontanter for flere milliarder kroner hvert eneste år.

– Det er enorme summer. Lav risiko for å bli tatt og lave strafferammer i kombinasjon med stadig mer innovative måter å smugle valuta på, gjør dette til en stor utfordring for Tolletaten, sier Børmer.

Det er i hovedsak kriminelle nettverk med et stort hvitvaskingsbehov som står bak valutasmuglingen i landet. Pengene blir ofte brukt til å opprettholde kriminell virksomhet eller begå nye kriminelle handlinger.

– I tillegg er hvitvaskingen en betydelig trussel mot velferdsstaten og legale norske virksomheter gjennom konkurransevridning. Hvitvasking benyttes både for å gjennomføre grove skatteunndragelser og for å hvitvaske inntekter fra kriminell virksomhet, forklarer Børmer.