DET HANDLER IKKE OM SEX

Vil en ny samtykkelov løse voldtektsspiralen?

Det var det store spørsmålet under torsdagens «Debatten» på NRK.

Aktivistene Anine Olsen og Frida Marie Grande krever å få en ny samtykkelov for å få ned antallet voldtekter. De to hevdet at en samtykkelov vil legge ansvaret for å sikre at samleiet skjer frivillig på den som tar initiativet til sex, i motsetning til dagens lov som legger ansvaret på den parten som ikke ønsker å ha sex.

I torsdagens «Debatten» fikk de støtte av politisk rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty, som viste til erfaringer fra Sverige hvor både antallet anmeldelser og domfellelser har økt etter at landet innførte en samtykkelov.

Kanskje var det alvorlighetsgraden i temaet som gjorde at de store temperatursvingningene var fraværende under kveldens debatt. Eller så er det kanskje ikke så mye å være uenig om.

Tall fra politiet viser at vi kan ha opp mot 16.000 voldtekter i Norge per år. Hver fjerde kvinne utsettes for voldtekt i løpet av livet. Men de fleste voldtekter blir aldri anmeldt. Åtte av ti saker henlegges. Så lite som én prosent av voldtektene ender derfor med domfellelse.

Det er, med andre ord, ikke så mye å være uenige om: Antallet voldtekter må ned. Spørsmålet er bare, hvordan?

Les også: Eva Stenbro

Debatten har tatt fyr

Det er den mye omtalte voldtektssaken i Bergen som er bakgrunnen for at debatten rundt voldtektsparagrafen har blusset opp igjen. Saken, hvor fem menn sto tiltalt for henholdsvis gruppevoldtekt, sovevoldtekt og voldtekt av en mindreårig person, har skapt furore etter at fire av de fem ble frikjent i lagmannsretten.

Underveis i saken ble retten lukket da man oppdaget at enkeltpersoner på tilhørerbenken streamet saken i sosiale medier. De tiltalte ble i tillegg hengt ut med navn og bilde på flyers og i sosiale medier før dommen falt, noe som har fått flere til å stille spørsmål ved rettssikkerheten til voldtektsanklagede.

I kjølvannet av saken har debatten tatt fyr, og det med rette: Antallet voldtekter stiger, og veksten er høyest blant unge mennesker.

Mange av ofrene sliter med følgene resten av livet, og dette må vi som samfunn gjøre noe med.

Les også: Ga klar beskjed til Mehl i «Debatten»: – Jeg håper dere velger å høre på folket

Stille gråt

Rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty viste til erfaringene fra Sverige, hvor innføringen av en samtykkelov har ført til flere domfellelser, men ifølge lederen av Straffelovrådet som har utredet straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, Linda Gröning, er årsaken at Sverige i utgangspunktet hadde mindre streng lovtekst enn lovverket i Norge. Hun mener at dette forklarer økningen i antallet anmeldelser og domfellelser.

Straffelovrådet mener at all seksuell samkvem skal være frivillig, men har valgt å gå bort fra et forslag om samtykke.

«Ulike regler kan ha samme rekkevidde uavhengig av ordlyd», sa Gröning i «Debatten», og viste til at utfordringen med en samtykkelov er at ordet «samtykke» fortsatt må tolkes.

Av den grunn har Straffelovrådet valgt å legge listen lavt for hva som omfattes av et «nei»: Det kan være et ord, men også en handling som å snu seg bort eller stille gråt.

Gröning viste til at utvalget har vært bevisste på at de ikke ønsker å kriminalisere situasjoner hvor en person ikke uttrykker et samtykke med ord eller handling, men likevel ønsker sex.

Hun fikk støtte av advokat Odd Rune Torstrup, som mente at en samtykkelov ikke løser problemet som den er ment å skulle løse, nemlig å få ned antallet voldtekter.

Torstrup advarte derimot mot at en lov om samtykke kan føre til et større detaljfokus i etterforskningen og i den påfølgende straffesaken da retten vil måtte grave i når, hvordan, på hvilken måte og hvilket tidspunkt et samtykke ble gitt.

Les også: Skal vi måtte fortelle barna våre at det er vanlig å bli voldtatt?

Handler ikke om sex

Tanken om en egen samtykkelov er edel. At man skaffer seg et samtykke før samleie burde være en selvfølge, men om det skal være et bærende premiss for en straffelov er mer usikkert.

En muntlig avtale er avhengig av at begge parter opptrer ærlig og redelig. En samtykkelov skal ikke bare stadfeste hva som er kravet til partene før et samleie finner sted, den skal også fungere når en tiltalt står i retten.

Og hva er suksessraten for domfellelser når det gjelder muntlige avtaler?

Hvis alternativer til en fengselsdom på fire år er å lyve seg ut av en tiltale, så er jeg redd at samtykkeloven vil bli brukt mot ofrene: De blir nødt til å bevise at de ikke samtykket. Det kan være et tyngre løp enn å bevise at de motsatte seg samleie, eller at de ikke var i stand til å gjøre motstand.

Et faktum som «Debatten» ikke var inne på, er at voldtekt ikke handler om sex eller pasjon overhodet.

Det er vold mot kroppen til et annet menneske. Det er et overgrep. Det er en handling som er ment å skade eller ydmyke et annet menneske, hvor sexen er selve våpenet. Det handler om makt og kontroll, og må derfor ikke forveksles med et samleie mellom to mennesker.

En samtykkelov kan føre til at oppfattelsen av alvorligheten rundt en voldtekt tilsløres: Det var en misforståelse. Et «arbeidsuhell». Det var, med andre ord, begge parters feil at det endte som det gjorde.

Les også: Nedslående tall om trakassering på arbeidsplassen

Kan minne om en voldtekts-epidemi

I fjor var det 748 personer som meldte om voldtekt i Oslo. Det tilsvarer to voldtekter per dag. Men det mest nedslående er at dette er langt fra det totale antallet voldtekter som begås i hovedstaden hvert år.

Voldtekt er kanskje den mest underrapporterte forbrytelsen i vår tid, og det er åpenbart at noe må gjøres. Det var for øvrig alle deltakerne i «Debatten» enige om.

Jeg vil samtidig gi honnør til Frida Marie Grande og Anine Olsen som bidrar til å holde saken varm.

De to er representanter for en av gruppene som er mest utsatt i slike overgrepssaker, nemlig unge kvinner.

For å få bukt med det som i skrivende stund kan minne om en voldtekts-epidemi, må vi styrke alle ledd. Vi trenger en klar og tydelig lovtekst, og den må omfatte alle former for voldtekt.

Det må mer kunnskap ut til barn og unge slik at de forstår at de bestemmer over egen kropp. Det er lov å si nei. Alltid.

Vi trenger også mer ressurser til politiet som etterforsker voldtekter. Vi må bygge tydelige normer i samfunnet for hva som er grenseoverskridende atferd. Vi trenger politikere som prioriterer disse forbrytelsene og som setter av ressurser til alle ledd. Fra kunnskapsformidling i skole og helseinstitusjoner, til politi og fengselsvesen.

Og så må vi ikke slutte å snakke om voldtekter. Fordi så lenge vi andre snakker om det, så kan ikke de som har makt til å løse problemet se bort og glemme det.