FORHANDLINGER OM PLASTAVTALE: – TIDEN ER IKKE På VåR SIDE
– Tiden er ikke på vår side. Vi må begynne å forhandle på åpningsdagen, sier den ecuadorianske diplomaten Luis Vayas Valdivieso, som leder forhandlingene, til nyhetsbyrået Reuters.
Representanter for de aller fleste land i verden begynner forhandlingsrunden tirsdag i Canadas hovedstad Ottawa.
Dette er det nest siste møtet før en global avtale om plastforurensing etter planen skal landes i Sør-Korea i desember.
I dyr og mennesker
Verdens produksjon av plast er mer enn doblet de siste 20 årene til 460 millioner tonn per år. Bekymringen er at altfor mye av dette havner i naturen.
Plastsøppel finnes i dag over store deler av verden, ikke minst i havet. Små plastpartikler – mikroplast – er funnet i kroppene til mange typer dyr, og i menneskers blod og brystmelk. Foreløpig er det uklart hvilke helseskader mikroplasten eventuelt kan føre til.
I tillegg fører plastproduksjon til store utslipp av klimagasser. En viktig årsak er at det meste av plasten lages av olje og naturgass.
En rekke forskere har derfor tatt til orde for å begrense mengden plast som produseres for å begrense problemene.
Venter vekst
5 prosent av verdens utslipp av klimagasser i 2019 stammet fra plastproduksjon, ifølge en ny rapport fra Lawrence Berkeley National Laboratory i USA.
12 prosent av verdens oljeproduksjon gikk med til å lage plast.
Om ikke noe gjøres, ligger det an til at plastproduksjonen dobles eller tredobles innen 2050. Da vil også utslippene stige kraftig.
Det samme kan skje med plastforsøplingen, om ikke noe drastisk skjer med avfallshåndteringen. Allerede i dag anslås det at 110 millioner tonn plast årlig blir uansvarlig håndtert.
Stritter imot
Blant landene i forhandlingene er det svært ulike meninger om hvor streng plastavtalen bør være.
Mange land som selv produserer plast eller olje, er skeptiske til å sette grenser for hvor mye plast som kan produseres. Verken USA, Kina, Saudi-Arabia eller Iran ivrer for slike regler.
De får støtte fra bransjeorganisasjoner for plastproduserende selskaper og petrokjemisk industri, som også er til stede på møtet i Ottawa.
Norge er imidlertid med og leder en koalisjon av land som ønsker en strengere avtale. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) leder den norske innsatsen, og i helgen deltok hun på møter i Ottawa i forkant av selve forhandlingsrunden.
Norske penger
Samtidig som forhandlingene begynner i Ottawa, kunngjør regjeringen i Norge at den gir opptil 1 milliard kroner ekstra til arbeid med hindre plastforurensing i utviklingsland.
– Om det ikke blir gjort noe nå, vil plastforurensingen doble seg de neste tjue årene. Det vi gir nå, vil være med på å få bukt med dette, sier Tvinnereim i en uttalelse.
Hun tror en rettslig bindende internasjonal plastavtale kan redusere plastforurensingen med hele 90 prosent innen 2040.
Målet om å få på plass en internasjonal plastavtale i år ble vedtatt på FNs miljøforsamling i 2022. Dette møtet ble ledet av Norges daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).