NORSK-ERITREERE BøR HA SAMME RETTIGHETER SOM RESTEN AV SAMFUNNET

Kjære Erik Stephansen.

Vi i Den norsk-eritreiske samarbeidsorganisasjonen har nøye vurdert ditt innlegg som tar opp viktige spørsmål om behandlingen av saker som angår minoritetsgrupper og deres rettigheter.

Dette er innlegget: Noen av disse må Emilie Enger Mehl faktisk sende hjem

Formålet med den nylige demonstrasjonen, der over 1000 norske eritreere gikk ut i gatene i Oslo, var å utdype vårt perspektiv på hva den foreslåtte handlingsplanen betyr for oss som individer.

Den foreslåtte handlingsplanen, basert på Proba-rapporten, truer ikke bare vår ytringsfrihet, men også vår rett til å feire vår kulturelle og nasjonale identitet.

Her kan du lese flere Proba-rapporter

Ved å begrense vår mulighet til å delta i nasjonale markeringer som nasjonaldagen og martyrdagen, samt bære vårt flagg, blir vi ufortjent stigmatisert som regimevennlige.

Dette er en direkte trussel mot vår frihet og likeverd som borgere av Norge.

Ikke en støtte til «regimet»

Handlingsplanen underminerer vår følelse av tilhørighet og fellesskap i samfunnet. Den tvinger oss til å undertrykke vår identitet av frykt for stigmatisering og represalier.

Vår deltakelse som frivillige og vår integrasjon i lokalsamfunnet er en del av vår identitet og vårt bidrag til samfunnet.

Vi ønsket å påpeke at vår deltakelse i nasjonale markeringer og uttrykk av vår kulturelle identitet ikke bør betraktes som støtte til et «regime», som det ofte brukes av politikerne i deres tale om oss, men som en naturlig del av vår integrasjon i det norske samfunnet.

Vi vil spesielt trekke fram de politiske argumentene mot en handlingsplan rettet kun mot én folkegruppe, inkludert:

1. Risikoen for å etablere en farlig presedens som setter alle minoritetsgruppers rettigheter i fare. Dette kan stride mot paragraf 185 i Straffeloven som beskytter individets rettigheter og likeverd.

2. Muligheten for å inkludere mennesker fra land som Syria, Afghanistan, Irak, Iran, Somalia, og andre land med politisk forfølgelse eller konflikt som har tvunget folk til å søke beskyttelse i Norge. Dette kan være i strid med prinsippene om beskyttelse og rettferdig behandling nedfelt i paragraf 28 i flyktningkonvensjonen og paragraf 3 i FNs menneskerettighetserklæring.

3. Bekymringen for at handlingsplanen vil begrense den generelle ytringsfriheten og rettighetene til alle minoritetsgrupper, og ikke bare den spesifikke gruppen den retter seg mot. Dette er i strid med prinsippene i paragraf 185 i Straffeloven og paragraf 4 i OMOD (lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.).

Les også: Norge trenger en pause i innvandringen

Forsvarer grunnleggende rettigheter

Vi vil også fremheve et viktig innspill som ble gitt under demonstrasjonen.

En handlingsplan bør basere seg på verifisert og kvalitetssjekket forskning eller undersøkelser, noe som mangler i Proba-rapporten. Rapporten inkluderer heller ikke de berørte parter, som de eritreiske foreningene og trossamfunnene. Det bør være en lik standard eller målestokk for behandling av minoritetsgrupper og majoriteten i samfunnet vi lever i 2024.

Vi i Den norsk-eritreiske samarbeidsorganisasjonen i Norge ønsker å understreke at vårt engasjement ikke handler om å være politiske, men snarere om å forsvare grunnleggende rettigheter og friheten til å uttrykke seg.