STATSBESøK FRA EUROPAS FATTIGSTE LAND

Statsbesøk fra Europas fattigste land

Maia Sandu har vært president i Moldova siden 2020 og går mot en global trend.

Mens resten av verden blir stadig mindre demokratisk, har hun markant dratt Moldova i riktig retning, flere år på rad. Nå er hun på statsbesøk i Oslo.

Les også: Folket ønsket seg vestover, sendt rett i Putin-klypa

Russland ønsker at de skal være fattige

Det er ikke tilfeldig at Moldova er Europas fattigste land. Det er et lite land i Øst-Europa som har vin som største eksportartikkel.

Men en av hovedårsakene til at de er såpass fattige er at Russland ønsker de skal være det.

Moldova har en broket historie med å ha vært under herredømmet til både Det ottomanske riket, Det russiske imperiet og Romania.

Etter at bolsjevikene vant Den russiske borgerkrigen, ble dagens Moldova innlemmet i Sovjetunionen. Grovt fortalt deler Gniser-elven Moldova i to. og majoriteten av de som bor vest for elven har en sterk historisk tilknytning til Romania, mens majoriteten av de som bor øst har en sterkere tilknytning til Russland.

Hold deg oppdatert på krigen i Ukraina, lytt til Nettavisens Ukrainapodden på Spotify og alle andre podkastplattformer.

Les også: Jørn Sund-Henriksen

Ignorert av Gorbatsjov – Jeltsin involverte seg

Da Sovjetunionen begynte å vakle kom disse motsetningene til overflaten. Små trefninger mellom partene ble ignorert av Gorbatsjov, som så liten oppside ved å involvere seg.

Etter Sovjetunionens kollaps og Moldovas de facto uavhengighet steg konfliktnivået.

I 1992 brøt det ut krig og Jeltsin var mer interessert i å involvere seg.

I likhet med borgerkrigen i Georgia og i stridighetene mellom Armenia og Azerbajan, ble russiske styrker aktivt med i krigen. De sørget for at moldovske styrker, støttet av Romania, ikke klarte å ta kontroll over Transnistria.

Etter fredsslutningen sommeren 1992 har Transnistria i praksis vært en selvstyrt region, uten internasjonal anerkjennelse. Moldova har hatt liten innflytelse over denne utbryterrepublikken med en massiv russisk militærbase. Men Transnistria har hatt stor innflytelse på Moldova.

Russisk tilstedeværelse

Russland har brukt sin tilstedeværelse her til å skape en frosset konflikt som gir dem innflytelse over Moldova, med tilstedeværelse av russiske soldater.

På samme måte som flere andre «frosne» konflikter etter Sovjetunionens kollaps.

Transnistria er en hub for organisert kriminalitet, med forgreininger til hele regionen. Særlig med forgreininger til Russland.

Deltar i moldovske valg

Selv om Transnistria anser seg som uavhengig av Moldova, så deltar de som bor der i moldovske valg.

Det har gitt det prorussiske sosialistpartiet PSRM stor innflytelse.

Før Maia Sandu ble valgt hadde de presidenten, og de har alltid hatt nok seter i parlamentet til minst å ha negativ kontroll og kunne ha stor innflytelse på moldovsk politikk.

Gjennom dem har Russland holdt Moldova «nede» siden den tid.

Gjennom negativ kontroll har de kunnet stoppe alt de ikke liker. På den måten har Moldovas forsvar omtrent blitt avviklet siden 1992.

De har ikke hatt energiintegrasjon mot resten av Europa, og var inntil nylig helt avhengig av russisk gass. De måtte til og med betale for at Transnistria skulle få gratis gass.

Les også: Langer ut mot Putin: – Alvorlig og uakseptabelt

Pro-europeisk makt

Denne utviklingen i retning av en udemokratisk, korrupt, vasallstat under Russland ble brutt da Maia Sandu ble president i 2020.

Hun vant over den sittende prorussiske presidenten Igor Dodon fra PSRM, som nå er under etterforskning for korrupsjon.

I det påfølgende parlamentsvalget i 2021 bidro hun til en valgseier som for første gang har gitt et proeuropeisk parti makt til å faktisk gjøre endringer i Moldova.

Det har fått i gang en EU-kandidat-prosess og økt fokus på europeisk integrasjon.

Russlands invasjon av Ukraina har selvsagt eskalert disse prosessene.

MØTTES I MOLDOVA: I fjor sommer møttes Ukrainas president, Volodomyr Zelenskyj, og Moldovas president, Maia Sandu, hverandre i Bulboaca i Moldova. Foto: Vadim Ghirda

Moldova har nå økt energiintegrasjon mot Europa og har begynt å bygge opp sine sikkerhetsstyrker igjen. Den mest imponerende utviklingen er imidlertid på anti-korrupsjonsarbeidet.

Hvis Moldova skal ha en sjanse til å ha en positiv økonomisk utvikling, er bekjempelse av korrupsjon helt avgjørende. Det er også avgjørende for å svekke russisk innflytelse i landet.

Skjermdump fra Transparency International.

I retning av et velfungerende demokrati

Moldova er et av få land i verden som virkelig er i positiv utvikling i retning av et mer velfungerende demokrati.

Redusert korrupsjon, økte politiske friheter og mer robuste institusjoner er blant tingene Maia Sandu har fått til.

Selv om Moldova ikke er i krig, så er de også på fronten i kampen mellom demokrati og autokrati.

For Moldova og Sandu er under angrep.

Ikke militært, enda.

Men de er utsatt for en massiv informasjonskrig. Det er kanskje bare Georgia og Taiwan som er utsatt for en like omfattende informasjonskrig.

Putin satser alt på at hun skal tape presidentvalget.

Her kan du lese mer av Jørn Sund-Henriksen

Putin vil svekke Moldovas økonomi

Russland gjør det de kan for å svekke Moldovas økonomi.

I tillegg rammes landet av økte energipriser og flyktningstrømmen fra Ukraina. Gjennom sosiale medier og demonstrasjoner organisert av russerne ønsker de å skape kaos og svekke Sandu.

Det har, som i Georgia, vært demonstrasjoner i hovedstaden med betalte demonstranter som er blitt busset inn fra landsbygda.

Les også: På vei mot et nytt Euromaidan i Georgia?

I presidentvalget 20. oktober i år avgjøres det om Moldova fortsetter i en demokratisk og europeisk retning med Sandu, eller om Moldova skal vende seg mot Russland igjen med den prorussiske presidentkandidaten Renato Usatîi.

Knefall for demokratiet

Det er bare åtte prosent av verdensbefolkningen som lever i et demokrati, og tallet er synkende.

Vi kunne derfor virkelig trengt at noen går i riktig retning. Å bidra til å styrke Moldova gjennom bistand og økonomisk samarbeid er derfor en billig investering i et mer demokratisk Europa.

Et ukjent, men svært viktig element av Nansen-programmet er støtten til Moldova.

Som et ledd i det økte samarbeidet mellom landene våre, åpner Norge nå ambassade i Chișinău og Sandu er på statsbesøk.

Det er svær positivt og en satsing jeg virkelig håper regjeringen kommer til å fortsette.

MAIA SANDU: − Hun bygger nasjonen og demokratiet. Det gjør Putin nervøs. Foto: Vladislav Culiomza

Skål for og med moldovsk vin

Det kan vi som forbrukere også bidra til.

Det er ikke veldig mange varer fra Moldova som selges i Norge, men det er mye av høy kvalitet på Vinmonopolet.

Jeg vil absolutt anbefale en skål for Maia Sandu og Moldovas positive utvikling med et glass moldovsk vin i helga. Hvis du kjøper en flaske eller to, bidrar du også til økonomien deres.

Les også: Du spiser ikke brune barn. Og jeg klarer ikke holde kjeft

Økende trend

Det er en trend blant tidligere sovjetstater at de ser mot vest.

Georgia, Armenia, Kasakhstan i tillegg til Moldova.

Det er ikke en trussel mot Russland. Det Putin ser på som en trussel er velfungerende demokrati.

Demokrati og frihet er smittsomt. De som bor i nærheten av et demokrati vil gjerne ha det selv. Spør innbyggerne i DDR.

Det er en av årsakene til at utviklingen til Ukraina ble utålelig for Putin.

Maia Sandu, og ledere som henne, er en motgift mot Russlands antidemokratiske innflytelse i sine nabostater.

Hun bygger nasjonen og demokratiet. Det gjør Putin nervøs. Fordi demokrati er smittsomt.

Og Sandu er en leder som er alt han ikke er.

Demokratisk, modig, effektiv og ikke minst; populær.

2024-05-07T13:02:38Z dg43tfdfdgfd