STøRE Må GJøRE NOE MED «RUSSERHYTTENE»

Nordmenn er ikke i stand til å holde på hemmeligheter. Og vi selger mer enn gjerne hyttene våre til russiske milliardærer – som vil sikre seg et stykke Norge med utsikt til militære anlegg.

Avsløringene om oligark-hyttene på Bardufoss, får tankene til å fly 70–80 år tilbake i tid. Den gangen var naiviteten helt på høyde med den som i våre dager blir demonstrert.

Langs hele kystlinja hadde både Storbritannia og Nazi-Tyskland et nett av «visekonsuler». De skulle egentlig bistå egne borgere – men var mest opptatt av å rapportere hjem om militære aktiviteter. Og etter den 9. april 1940, var det ingen tvil lenger om at disse travle nesten-diplomatene først og fremst var agenter.

Observerer norske militæraktiviteter

Da den strategisk viktige flyplassen på Fornebu samme dag var inntatt av tyske styrker, fikk de god hjelp til å observere norske militæraktiviteter – fra en ganske vanlig villa som etterretningstjenesten Abwehr noen uker i forveien hadde leid. Med god utsikt til lufthavnen og dens omgivelser.

For å komme tilbake til dagens trusselsituasjon, så er det ikke bare Bardufoss – med Hærens hovedkvarter og Forsvarets nasjonale landoperasjonssenter – som de siste årene har stått på russiske innkjøpslister. Det viser oversikter som TV 2-redaksjonen har satt sammen.

«Russerhytter» finnes det også flere andre steder med viktige Nato-installasjoner i nærheten – sikkert ikke helt tilfeldig.

Britiske etterretningsfolk – i krigens første år – rev seg i håret av fortvilelse over de mange nordmennene som kom over for å slåss mot naziokkupantene. Noen av dem ble valgt ut til å foreta risikable og livsfarlige operasjoner «bak fiendens linjer» i hjemlandet. Og de norske krigerne som ble sendt over i fiskebåter eller kastet ut med fallskjerm, var mer enn tapre nok.

Problemet med dem var at de ikke var i stand til å holde kjeft om det de hadde sett, hørt og gjort.

Les også: Terrorist arrestert – hennes hjelpere er fortsatt på frifot

Max Manus lærte leksa si

Selv den legendariske Max Manus (1914–1996) forteller selvironisk i sine erindringer om ankomsten til Storbritannia, etter dramatiske måneder i Norge – der han mer enn én gang måtte se døden i hvitøyet.

Les også: Asbjørn Svarstad

Under ventetid på et offentlig kontor i London, satt nordmannen ved siden av stillferdig kar i uniform. Så Manus trakterte fyren med kaskader av fargerike beretninger med seg selv i hovedrollen. Han fortalte om skyteepisoder og flukt fra Gestapo, mens tilhøreren av og til nøyde seg med et høflig nikk.

Først etterpå ble Max Manus gjort oppmerksom på hvem som ble utsatt for det hemningsløse skrytet, der det ble ramset opp navn på alle involverte og ikke et øyeblikk tatt hensyn til taushetsplikt og/eller ganske vanlig forsiktighet.

Den andre var nemlig en vaskeekte krigshelt, som sikkert kunne ha konkurrert med James Bond hva vågale operasjoner angikk. Og dermed lærte en flau Max Manus mer enn leksa si om viktigheten av å holde snakketøyet under kontroll.

Tragiske konsekvenser

Det fortelles også om norske flyktningers liv rundt kafébordene i Göteborg og Stockholm. Den ene våghalsen etter den andre bydde på fantastiske beretninger fra motstandskampen på den andre siden av Kjølen.

De gjorde som regel seg selv til både hovedperson og helt, men noen hadde faktisk sanne beretninger å gjøre seg interessante med. Og ingen syntes å bry seg om at det også kunne befinne seg angivere og rene agenter for Nazi-Tyskland blant tilhørerne.

Det gjorde det nemlig, og dermed fant historiene ofte veien til Gestapos hovedkvarter på Victoria terrasse i Oslo – med tragiske konsekvenser for aktører som til da hadde greid å holde identiteten sin skjult for okkupantens hemmelige politi.

Les også: Magda Goebbels: Nazistenes groteske barnemorder

Russiske oligarker strategisk plassert

En britisk offiser noterte frustrert i en rapport, at nordmennene måtte slutte å tro at de trygt kunne stole på alle andre nordmenn – og plapre i vei om alt de har sett, hørt og deltatt i.

Historiene rant meg i hu, da jeg her om dagen fulgte med på skandalen om de russiske hyttene i Bardufoss.

Med flott utsikt til de topphemmelige og veldig militære anleggene på flystasjonen, har oligarker fra Putins nærmeste omgivelser – ifølge NRK og TV2 – gjennom flere år sikret seg rådyre fritidsboliger, som tilfeldigvis også byr på flott utsikt over strategisk viktige forsvarsanlegg.

Var det ingen voksne på jobb den dagen? Eller ramlet det ikke selgeren inn at det her kunne være snakk om ugler i mosen – kanskje om kjøpere som var mer opptatt av utsikten enn jakt-, fiske- og skiforhold?

Stjeler informasjon fra naive nordmenn

Og var det heller ingen av overvåkerne våre som forsøkte å gripe inn? Skulle svaret være «jo», men det fantes ingen paragrafer som kunne brukes for å hindre slike salg – da må spørsmålet gå videre til de ansvarlige politikerne: Gikk det virkelig ikke an å innføre de nødvendige paragrafene – slik som for eksempel våre allierte og naboer har gjort?

Ja, for det er vel ingen som tror at finner ville så mye som komme i tanker om å selge til russere, hvis hyttene deres lå plassert midt inne i et område smekk fullt av militære hemmeligheter?

Russerne jammer nå GPS, slik at flere estiske flyplasser ikke kan trafikkeres med sivile maskiner. Og på Vestlandet advarer politiets sikkerhetstjeneste direkte mot en strøm av agenter, som utnytter blåøyde nordmenns naive hjelpsomhet – mens de stjeler alle typer informasjon fra sivile og militære områder – og sender det til sine oppdragsgivere i Kreml og der omkring.

Det kan godt tenkes at hensikten er å forberede sabotasje mot «kritisk infrastruktur», leser vi på blant annet nrk.no.

Les flere kommentarer fra Asbjørn Svarstad

Danmark advarer

Anders Henriksen – som er sjef for kontraspionasjen i danske Politiets Efterretningstjeneste (PET) – forklarte fredag i et intervju med et Ritzau, korrespondert av Berlingske Tidende at trusselen på dette området er betydelig økt etter at Danmark er blitt stor bidragsyter i ukrainernes forsvarskamp.

«Der Russland tidligere opererte mer med agenter i Danmark, vurderer vi at de i dag i større grad verver og fører kilder hjemmefra,» sa han.

Henriksen har etterretningssjef Anja Dalgaard-Nielsen i Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) med seg på en advarsel om en skjerpet trussel om hybridkrig fra russisk side: «Trusselen er rettet mot danske myndigheter, bedrifter og organisasjoner som har relasjon til den militære støtten til Ukraina.»

Les også: Putins forbilde er en verre massemorder enn Hitler

Hva nå, Støre?

Den hybride krigsførselen kan være alt fra aggressiv retorikk, via spionasje og misinformasjonskampanjer – til sabotasje som det ytterste på denne skalaen, advarer de to ekspertene.

Det vil sikkert være klokt å høre godt etter når våre danske brødre advarer i så klar tekst – for vi nordmenn sitter åpenbart selv i den samme båten.

Men til tross for de siste par tiårenes strøm av filmer og bøker om motstandskamp under Den andre verdenskrig, synes det som vi i etterkrigsgenerasjonene allerede har glemt de viktigste lærepengene fra kampen mot den tyske jernstøvelen.

Jonas Gahr Støre lovte for en måned siden at myndighetene nå skal gripe fatt i problemet med «russerhyttene». Vi venter spent på hva han vil gjøre – og når det skal skje noe drastisk på denne fronten.