VILLMANNSKJøRING BLIR TEMA I HøYESTERETT
En trend med organisert kappkjøring i opp mot 200 kilometer i timen har fått politiet til å ta i bruk inndragning av selve kjøretøyet, i tillegg til den vanlige straffen.
Nå skal Høyesterett behandle spørsmålet, skriver Rett24.
Norge har ikke har noen egen hjemmel knyttet direkte til inndragning av kjøretøyer fra trafikklovbrudd, slik de har innført blant annet i Danmark.
Avtalt stedet på forhånd
De senere årene har det vært en rekke tilfeller av organisert kappkjøring på større veier rundt Oslo-området.
Deltakerne har avtalt stedet på forhånd og bruker gjerne biler til å blokkere påkjørselsramper til hovedveien, for å gi deltakerne friere bane.
Det var dette som skjedde på E18 mellom Drammen og Lier 9. juni i fjor, da en sivil politibil måtte opp i 200 kilometer i timen for å henge på gjerningsmannen.
I mangel av en spesialbestemmelse lik den i Danmark, valgte påtalemyndigheten å ta i bruk den ordinære hjemmelen for inndragning av gjenstander som er brukt i straffbare handlinger.
«Utgjør en stadig livsfare for andre»
Justiskomiteen la til at man særlig kunne se for seg inndragning av kjøretøy overfor «den som gang på gang begår grove, farlige overtredelser i trafikken, og som derved utgjør en stadig livsfare for andre og seg selv».
Da Lier-saken ble behandlet i Borgarting i januar, mente lagmannsretten verditapet som inndragningen representerte, ikke var uforholdsmessig.
Den 20 år gamle sjåføren er fra tingretten rettskraftig dømt til 60 dagers fengsel og 38 måneders inndragning av førerkortet, men har anket over inndragningen.
– Min klient er svært fornøyd med at Høyesterett har besluttet å ta saken til behandling. Man kan ikke se at det, etter någjeldende rettspraksis, er anledning til å inndra bilen. Politi og påtale har aktivt gått ut med et ønske om å kunne gjennomføre inndragning oftere, og det er åpenbart et behov for å få en rettslig avklaring, sier mannens forsvarer, advokat Tom-Daniel Karlstad, til Rett24.
(©NTB)
2024-04-19T17:08:53Z dg43tfdfdgfd