GLADMELDING OM MATPRISENE: – IKKE Så GALT

Fredag leverte bøndene sine krav til staten i årets jordbruksoppgjør.

Kravet er omfattende og inneholder også anslag for prisutviklingen på jordbruksprodukter.

Les også: Håper leverposteiboksen kan hjelpe andre: – Det var et sjokk

Økte matpriser

Generelt ventes at prisene vil øke moderat, for de fleste produkter med bare 1,3 prosent.

– Det meste av det bøndene krever vil de ha dekket over budsjettet, det vil si rundt tre-fjerdedeler. Med andre ord: De ønsker i mindre grad at oppgjøret skal finansieres gjennom økte priser, sier Christian Anton Smedshaug.

Med andre ord er skal oppgjøret i større grad betales via skatteseddelen.

Les også: Kiwi-Camilla er klar til å ta på streike-vesten

Smedshaug leder Agri analyse og er en av landets fremste eksperter når det analyse av landbruk og matproduksjon. Han tror prisøkningene ikke vil utgjøre mer enn rundt 300 kroner per år.

Les også: Har du tro på at veksten i matprisene vil gå ned?

Melk øker mest

– Dette kravet anslår en økning i prisene til bonden utenom målpriser på 1,3 prosent. Det er ikke så galt. Det er moderat og under det som er forventet prisvekst, sier Smedshaug.

Noen produkter er det såkalte målpriser på. Dette gjelder for eksempel melk, matkorn og en del frukt og grønnsaker.

Her har bondeorganisasjonene krevd økninger på mellom 3,8 og 7,1 prosent:

Produkt	Målpris	Endring	Endring i prosent
Poteter	6,85	0,4	5,8%
Grønnsaker og frukt	n/a	n/a	6,5%
Melk (ku, geit)	6,24	0,44	7,1%
Norsk matkorn	4,73	0,18	3,8%

– Målprisen på melk kan øke med rundt sju prosent, ifølge kravet, men det vil neppe gi en økning på mer enn et par-tre prosent i butikk, sier Smedshaug.

Årsaken er denne:

– Råvareprisen til bonden utgjør bare en mindre del av butikkprisen, rundt en fjerdedel av prisen på H-melk, for eksempel, sier han.

Frukt- og grøntproblemer

Norsk frukt og grønt kan også øke gjennom høyere målpriser, men neppe særlig mer enn inflasjonen, ifølge Smedshaug.

Han mener prisen på en del frukt og grønt er faretruende lav, og at det er fare for at det kan bli mangel på noen varer.

Les også: Advarer Kiwi, Rema og Coop: – En stor del lever farlig

– Det gjelder for eksempel norske jordbær. Her er det flere som har gitt seg. Også når det gjelder arbeidsintensive produksjoner som for eksempel salat og bringebær er det utfordringer med sterk lønnsvekst og krevende tilgang på arbeidskraft, sier Smedshaug.

– For en del frukt og grønt er klima og vær en stadig større utfordring. Det har også blitt strengere med bruk av plantevernmidler og det gir lavere avlinger, sier han.

– En enkel måte

Forsker Klaus Mittenzwei ved det uavhengige instituttet Ruralis mener prisøkningene det legges opp til ikke er godt nytt i et folkehelseperspektiv.

– Fra et folkehelseperspektiv er det ikke heldig at man legger opp til at pris på frukt og grønt øker mer enn pris på kjøtt, sier Mittenzwei.

Han merker seg ellers dyrere grønnsakspriser, og at det kommer like etter at det ble gjort endringer i tollsatser.

– Nylig ble det innført prosenttoll på blant annet poteter. Det gjør import dyrere og nå ser man at bøndene benytter sjansen til å skru opp prisen, sier han.