FIKK BRUTAL BESKJED FRA NORDBREKKEN OG SPETALEN: – MISTET «BABYEN» MIN

MAJORSTUEN (Nettavisen): I august 1997 får Vidar Davidsen en telefon fra en journalist i Aftenposten.

Spørsmålet som blir stilt kommer som lyn fra klar himmel på den daværende Vålerenga-treneren.

– Jeg fikk vite det av en journalist. Da sa jeg, det var helt nytt for meg, forteller 66-åringen til Nettavisen.

Journalisten ville vite hva han tenkte om at han etter alle solemerker sto uten jobb etter sesongen. Uten at Davidsen visste det, hadde nemlig styret i Vålerenga, ifølge Davidsen, inngått en avtale med en annen trener og lovet ham jobben som Davidsen da hadde.

Nettavisen og Direktesport viser oppgjøret Lyn – Vålerenga 20. april klokken 18

Styret, med finanstoppene Jon Harald Nordbrekken og Øystein Stray Spetalen i spissen, hadde pekt seg ut Lars Tjærnås.

– Jeg ble forbannet

Tjærnås ble ansatt som assistenttrener og sportslig leder før 1997-sesongen, for så å overta hovedansvaret året etter.

Det skjedde altså uten at Davidsen visste noe som helst, hevder han, før han brått fikk nyss i det via den nevnte telefonsamtalen.

– Jeg ble selvfølgelig forbannet. Dette spurte jeg Tjærnås om da han kom til Vålerenga. Jeg var ikke involvert i den ansettelsen, fordi han skulle ha en delt stilling og ta seg av det sportslige og det administrative, minnes Davidsen.

– Jeg husker veldig godt at jeg spurte Lars om det var sånn at han hadde en kontrakt som sa at han skal bli hovedtrener, når min avtale går ut neste år? Det svarte han nei på og det kommer jeg aldri til å tilgi ham, sier den tidligere Vålerenga-treneren videre.

Davidsen forklarer at han først og fremst ble forbannet fordi de rundt ham ikke spilte med åpne kort.

– Hadde jeg visst det, så hadde situasjonen vært helt annerledes for meg. Da hadde det for så vidt vært greit. Jeg sa jo nei til flere klubber som spurte meg i mai, juni, juli det året med tanke på neste sesong, fordi jeg trodde jeg kom til å fortsette i Vålerenga.

– Da dette kom på bordet, ble det litt vanskelig. Det var ikke noe samarbeid i teamet mellom Lars og meg resten av sesongen. Det gjorde ting ganske kleint, men gutta var profesjonelle. Jeg var sjef på feltet og Lars styra med de greiene han skulle styre med.

Kastet gave i søppelen

66-åringen husker det hele fortsatt som en unødvendig sak og noe som skapte mye unødvendig støy rundt klubben.

Davidsen har i etterkant skværet opp med både Nordbrekken og Spetalen. Tjærnås har han imidlertid aldri tilgitt.

– Det er riktig, jeg har aldri snakket med ham om det igjen. Jeg følte det var så lite voksent. At et styre tar noen avgjørelser de angrer på i etterkant, det er helt kurant, men når noen går bak ryggen min på den måten, det synes jeg er ganske ufint.

Du får alt fra Obos-ligaen og utvalgte kamper fra Eliteserien hos Nettavisen og Direktesport hver uke

– Folk er forskjellig, men jeg føler ikke noe behov for å skvære opp med ham, egentlig, sier Davidsen.

På vei ut døra fra Vålerenga-kontoret, fikk Davidsen riktignok en liten gave av den nåværende Viaplay-eksperten.

– Han kom med en kvast tulipaner da jeg hadde ryddet kontoret mitt. De kastet jeg rett i søppelkassen. Der og da var det selvsagt mye høyere temperatur enn det er nå, så lang tid i ettertid, forteller mannen med tre seriemesterskap med VIF som spiller.

Tjærnås: – Grunnen til at jeg ble hentet

Nettavisen har gjort Lars Tjærnås kjent med uttalelsene fra Davidsen og TV-eksperten har følgende kommentar til det.

– Vidar Davidsen rykket ned fra Eliteserien med et meget sterkt Vålerenga sesongen 96, sier Tjærnås til Nettavisen.

– Det var bakgrunnen for at jeg ble hentet inn. Davidsen hadde sin kontrakt og varighet i en kontrakt med klubben, som sikkert hadde mange gode grunner til at den ikke ble forlenget, sier Tjærnås som senere jobbet i Premier League-klubben Wimbledon.

Til tross for en viss betent stemning internt, endte 97-sesongen opp med å bli en av de mer ikoniske i Vålerenga-historien.

Klubben rykket opp fra 1. divisjon til Tippeligaen med god margin og vant i tillegg cupfinalen mot Strømsgodset.

Det hører også med til historien at Tjærnås aldri ble noen suksess som Davidsens etterfølger. 1998-sesongen var lenge bekmørk for osloklubben og i august det året kom Egil «Drillo» Olsen inn i trenerteamet for å redde et nedrykkstruet Vålerenga.

Det resulterte blant annet i en minneverdig bortekamp i europacupen mot Tyrkiske Besiktas.

– Som å miste en baby

Davidsen følte det som bittert å forlate et «byggverk» som han selv hadde klokkertro på.

– Jeg tror vi kunne fått til veldig mye. Vi hadde bygd et godt fundament, vi hadde en godt inndrillet spillestil, vi visste hva manglene våre var og vi visste hvorfor vi hadde rykket ned året før. Jeg følte det var litt som å miste en baby, forklarer han.

– Sånn var det også. Jeg hadde hjerte, kropp og sjel i det laget. Og i klubben. Det var ikke som å miste en vanlig jobb, det var et byggverk som jeg var halvveis ferdig med. Det var ganske brutalt å slutte da, sier Davidsen.

Basert på suksessen som kom i 1997, hevder Davidsen at også Vålerenga-ledelsen etter hvert innså at de hadde gjort en feil.

– Spetalen og Nordbrekken innrømmet i ettertid at det var et feilgrep. Det var en beslutning de hadde tatt et år før, som fanget bordet, og det var noe de ikke kunne reversere. Det var stolpe ut for meg, men totalt sett var det et eventyr å jobbe i klubben.

– Vi hadde så mye på gang, med John Carew, spillergruppa og investorer som kunne hente spillere. Da jeg startet var det rundt 500 i Klanen, da jeg sluttet var det 5000, uten at klubben hadde penger. Jeg tror aldri VIF har hatt et nærmere forhold til fansen, enn da.

– De er drittnervøse, gutta!

4-2-seieren over Strømsgodset i cupfinalen – og veien til finalen – står igjen som det store høydepunktet fra 1997-sesongen.

Davidsen beskriver den første semifinalen mot Viking i Stavanger, der Carew scoret tre mål, som «en av de råeste klubbkampene han kan huske», og beskriver selve cupfinalen som «magisk» for både spillerne og ikke minst supporterne.

Følg alle kampene til Lyn og Vålerenga denne sesongen hos Nettavisen og Direktesport

– Vi fulgte samme oppskrift som jeg selv var med på i 1980, med å kjøre buss, slik at vi fikk med oss paraden til Vålerenga-supporterne. Da husker jeg spillerne var helt ekstatiske i bussen da de fikk se så mange folk som heiet på dem.

– Det var virkelig en motivasjon inn mot kampen å kjenne litt på den supporterfølelsen, for å forstå hvor viktig dette var for andre folk, og ikke bare dem selv. Vi flyttet fokus fra det selvsentrerte, til «kom igjen nå, gutta. Se hva dette betyr». Det fikk vi til.

På selve kampdagen skjønte Davidsen fort at Vålerenga hadde en sjanse, selv om Godset nylig ble nummer tre i Tippeligaen.

– Jeg møtte Godset-spillerne og Dag Vidar Kristoffersen, treneren deres, ute i gangen etter at vi hadde vært ute og kikket på banen. Jeg la merke til at de var veldig nervøse. Da gikk jeg inn til spillerne og sa: «Her er det bare å glede seg, de er drittnervøse».

– Vi gikk ut på banen og hadde et psykisk overtak, følte jeg. Vi var underdogs før finalen, men samtidig følte vi en enorm selvtillit.

Seieren over laget fra Drammen ble et minne for livet for mange av de involverte spillere og supportere. Kort tid etter at Davidsen og hans menn «tok pokal'n hjem», måtte altså hovedtreneren ryddet kontoret og ta fatt på andre oppgaver.

Som en konsekvens av det som skjedde i Vålerenga underveis og etter 1997-sesongen endte Davidsen etter hvert opp hos byrivalen Lyn, som hovedtrener der, og har senere hatt en lang karriere som ekspertkommentator på TV.

P.S. Som i 1997, er Vålerenga nå tilbake på nest øverste nivå i norsk fotball etter nedrykket fra Eliteserien i 2023. Lørdag venter et etterlengtet byderby mot oslorival Lyn. Klubbene har ikke møttes i ligaspill siden 2009-sesongen.